Facebook Twitter Del artikkel

- Man må like alle

En god lærer ser det ”likbare” hos alle. Dét er en del av profesjonen som skiller det å være lærer fra andre yrker. Leter man etter de gode egenskapene, finner man dem, mener lærer Håvard Tjora.

Som lærer er man med å skape muligheter. Å lykkes i klasserommet handler om å bygge relasjoner til elevene, slik at de har lyst til å lytte til det du har å komme med. Å lære bort er lærerens ansvar – man kan ikke gi seg før elevene skjønner. Det er viktig å huske at elevene har med seg mye utenfra. Hver enkelt trenger en egen vei for å knekke kodene. Den gleden det gir å bidra til at noen som har slitt endelig forstår, den er stor å få være en del av.

Jeg vet sannelig ikke når jeg bestemte meg for å bli lærer. Men jeg husker jeg så en sending på Dagsrevyen om mobbing i skolen, det må ha vært i andre klasse på videregående. Jeg tenkte: Det der kan man gjøre noe med! Man kan sørge for at barn har det fint mens de er på skolen. For noen barn er skolen den frisonen de ikke finner noe annet sted, og læreren den voksenpersonen de har mest kontakt med i løpet av en uke. Noen barn blir med deg hjem i hodet når dagen er over. Jeg strekker meg langt for at skolen skal være et rom for disse barna, for at én del av barndommen skal være trygg for dem. Da må man være bevisst på at elevene er mennesker, først og fremst. Jeg mener at det ligger til yrket at vi skal like elevene våre – uansett hva slags mennesker de er og hva slags ballast de har. Det er en del av relasjonsbyggingen. Det handler om å gi mennesker en sjanse til å oppføre seg likendes. Alle mennesker har positive sider, det gjelder å se dem og gi tilbakemeldinger om dem.

Lærerutdanningen stiller høye krav. Det var en fantastisk tid med vanvittig mye moro – og sterke vennskap med mennesker som brant for det samme. Man må lese mye teori, men det er ikke alt man kan lese seg frem til. Man må selv reflektere over hvordan teorien skal integreres i praksis. Det mennesket du er i utgangspunktet har mye å si.

Min favorittlærer kalte vi bare Lister’n. Jeg husker at vi helt umerkelig oppførte oss veldig bra i hans timer. Det var ikke noe alternativ å tulle rundt. Det var ikke det at han var spesielt streng, men han var veldig klar på hva han ville ha. Siden jeg likte ham så godt, hadde jeg heller ikke lyst til å skuffe ham. Lister’n gjorde læringen levende. Jeg husker fortsatt hvordan olje trekker seg inn i sedimentære bergarter på grunn av ham. Han hadde med seg en isboks med kaffe, og puttet en sukkerbit oppi. Noe som var vanskelig, ble lett å forstå. Humor hadde han også. Jeg har etterstrebet flere av hans teknikker i min egen undervisning. For ett år siden sendte jeg ham en tekstmelding. Jeg skrev takk, jeg. Takk for alt jeg lærte, og for tiden som var.

Kanskje er det hva jeg ønsker også for min egen del – at elevene mine skal tenke tilbake på tiden i klasserommet med et smil. Og siden jeg gikk ut i permisjon, er det jo noen elever som har ringt, da. De slenger ofte inn at de hadde det fint. For noen har jeg nok vært favorittlæreren. Det er en fin ting å tenke på.

Håvard Tjora ble kjent gjennom TV Norge-serien ”Blanke ark”. I løpet av sine snart 11 år som lærer har han hovedsakelig undervist på 1.-7. trinn, men også noe i ungdomsskolen. Nå har han permisjon for å holde foredrag og skrive om læreryrket i Dagbladet og i egne bøker. Eller, som han selv sier: ”For å holde skoledebatten varm”.